onsdag, september 19, 2007

Trofaste Taiza

Dagen vi fikk Taiza ble jeg sjeleglad! Jeg gikk i 4. klasse, og hunder ble min store lidenskap. Jeg tegnet hunder og pugget hunderaser til den store gullmedaljen! Da vi flyttet fra Knapstad fikk jeg en stor hunde-bamse i avskjedsgave fra klassen min. En kopi av Taiza. Da ble jeg så rørt at jeg begynte å gråte og løp ut av klasserommet..
I Ål lærte jeg Taiza å rulle rundt på kommando. Et stort øyeblikk!! En kunst hun aldri glemte, selv om det kanskje måtte en godbit til for å orke å velte seg hele veien rundt:)
Taiza har vært en utrolig fin hund, tålmodig, lydig og grei, og jeg kommer til å savne henne masse, masse..!
Trofaste Taiza, del 1

3 kommentarer:

Eirin sa...

Jeg visste ikke at det skulle bli såå trist å miste Taiza. Vi var jo forberedt på det, men når mamma fortalte i telefonen at de hadde vert hos dylegen klarte jeg ikke å holde på tårene. og jeg kjenner veldig godt enda at det er vanskelig å la være å gråte. Taiza har vert så utroolig god og trofast! Jeg savner henne!! Veldig!

Merethe sa...

Det er sant Eirin. Jeg ble også utrolig trist og lei meg da jeg fikk vite det! Har grått mange tårer.. Tenk at vi har hatt henne i hele norgesperioden vår! I 12 år har hun holdt ut med oss:)

Gode Taizalaizajenta våres..

Claudius sa...

For en skjønn tass! Elsker lodne vesen og derfor er du en av mine favoritter, Merethe!

Neida... Åssen står det til med deg i Oslo? Fikk jo ikke stukket innom til deg, men jeg håper at det blir en ny sjanse om ikke så lenge. Skal inn til Oslo for å fikse visum til Cuba den 1.oktober. Har du mulighet da til å treffes?

Håper det går bra med sykesøster Hansen!