Jeg gikk en tur på stien..

Så er jeg her igjen, i lia i Øvre Ål. Det er godt å slippe unna maset i storbyen. Her er det kun naboens brekende sauer på jordet vårt med deres klingene halspryd som bryter stillheten. Ikke at det alltid er så fantastisk å høre på..

I går kveld fant Børge og jeg ut at det ville være deilig å sove ute. På tross av en heftig regnskur tidligere på dagen droppa vi telt og regntøy, og satte i vei med freidig mot oppover i fjellet. Vi gikk og gikk.. Vi fant stadig nye stier å følge og Børge utbrøt like optimistisk hver gang "her er veien!". Klokken ble 23 og vi innså at himmelretningene hadde stokket seg for oss.

Plutselig lå det der. Halvannen time på overtid. Vannet som var målet vårt for turen. Selv om vi stod der litt forvirret på feil side av vannet, var det en god følelse. Vi slo leir og tente bål.

Det var deilig å legge seg i soveposen!

Soloppgang