Det er håp i et hengende snøre

Tiden går. Nå er jeg tilbake i studiet for fullt. Har allerede vært gjennom en eksamen, eksamensinnlevering og tre uker i hjemmesykepleiepraksis.

Det går mot kaldere tider, og jeg tenker tilbake på sommeren som var. En sommer preget av linegåing, grevlinger, fiske, veps, seterbesøk, volleyball og jobb i tillegg til familie og venner. Når man bor så langt fra hverandre til vanlig setter man enda større pris på tiden sammen. Vi fikk låne hytta til onkel en uke i august. Det var flott og vi koste oss masse! Der var en stor veranda med flott utsikt over fjorden. Vi tok frokosten med oss ut, men merket straks at vi ikke var alene. Veps på veps kom summende og ville være med. Etter en ubehagelig opplevelse tidligere i sommer, pingla jeg ut og løp inn da det gul-svart-stripete selskap ankom. Noen i familien utarbeidet effektive metoder for å gjøre kort prosess på de uønskede gjestene: Pappa "schmekka" med smekker'n (steikespaden), mamma "kluta" med kluten og Børge "choppa" med kniv.

Ved en liten rusletur så jeg for første gang i mitt liv en sel i vill tilstand!

Ved ferie ved havet må man fiske. Jeg elsker å fiske!!! Det geniale med havet er at man ikke trenger fiskekort, også er det mye lettere å få fisk! Følelsen når det rykker til i snøret... ...det er stort! Kick! Spenningen når man sveiver inn. Hva har jeg fått? Hvor stor er den? Før følelsen går over til "maaan, hva gjør jeg nå? kan noen ordne det for meg..?" Vi fisket masse. Først fikk vi ingen fisk. Tålmodigheten var det ikke noe i veien med, men fisken ville bare ikke bite på. Skuffelsen var stor! Timene og dagene gikk.. ..så fikk vi et tips fra noen andre fiskere. Da var det gjort. Makrell, Flyndre, Torsk og Hvitting stod i kø om å bite på krokene. Vi var i siget igjen. The Hansens in action!

Bon appétit!