
Klokken var omtrent ett om natten. Det var mørkt. Og stille. Plutselig hørte jeg noen lyder. De kom fra trappen.
Jeg kjente pulsen stige. Dette var ikke vanlige trappeknirk som kommer av seg selv. Disse lydene var annerledes. Høyere. Det var nødt til å være
noe eller
noen der. Fantasien løp løpsk. Løpet var kjørt. Jeg hadde ingen ting å forsvare meg med. Stekepanna?
Jeg mannet meg opp. Det var nå eller aldri. Fant lommelykten. Kikket ned i enden av trappen. Det var noe der, dog ikke så fryktinngytende som i mine fantasier. En liten spirrevipp av en frekkas hadde trukket inn for å unnslippe kuldegradene utenfor. Jeg var lettet. Denne inntrengeren kan jeg hamle opp med. Uten stekepanna.
Sorry, dette huset er ikke stort nok for oss begge!
1 kommentar:
Hvordan hamlet du opp med den???
Legg inn en kommentar