Vi har grevlinger i hagen. Fredag kveld bestemte Eirin og jeg oss for å undersøke dette nærmere. I skumringen gikk vi ut og satte oss ved en foringsautomat bak låven, hvor dyrene er observert tidligere. Vi ventet og ventet. Det var helt stille. Lenge.
Plutselig hørte vi noen taslete lyder av noe som kravlet bortover i gresset. Like etterpå hadde to grevlinger inntatt foringsautomaten. De ser utrolig dårlig, så vi kunne omrent styre på som vi ville uten å bli oppdaget. Alle har vi vel hørt at grevlinger biter til de hører det knaser. Med denne tanken i bakhodet var det veldig spennende å sitte bare fem meter unna to av disse råtassene! (selv om jeg har lest et sted at det bare er en myte..)
Etter en liten stund hørte vi igjen taslelyder i gresset. Med det hadde den tredje og fjerde grevlingen ankommet selskapet! Det var fascinerende å se på de der de snøftet seg rundt etter godbitene. Kveldens safari endte ganske brått da en av luringene krabbet mot oss. Da kun et par meter skilte skotuppene våre og den lille krabaten, klarte vi ikke stå stille lenger. To jenter og fire grevlinger løp like fortumlet i hver sin retning:)
For Eirins opplevelse av safarituren, klikk
her.
Farmor har vært ferdigpakket og klar i to uker. Hun skulle vært med meg til Madagaskar, men siden turen min gikk i vasken, måtte hun vente til Eirin skulle reise. I går, 2. april, var dagen endelig her. Jeg ble med på Gardermoen for å se at de kom seg trygt av gårde. Farmor fikk låne rullestol på flyplassen. Hun så ut som en dronning der hun cruiset av gårde med Eirin som stødig sjåfør.
I dag møtte jeg pappa og Eirin på Gardermoen da de kom med Air France fra Madagaskar. De var virkelig solbrune og fine! Det virket som om de hadde hatt en flott tur! Dette bildet tikket inn som mms på mobilen min tidligere på dagen. Det er til forveksling likt bildet fra 92 (litt lenger ned på bloggen). Pappa har til og med latt skjeggtustene gro for anledningen!!! Godt å se at begge har fått på seg hjelm, og at Eirin har lært seg å smile:)
