Vinter

Siden Eirin har vinterferie denne uken tok jeg turen til Ål i helga. Vennene våre som leier huset vårt er på ferie i Danmark, og Eirin passer derfor huset og collien Malaika. Det ble en overgang å komme fra et Oslo i vårstemning med tørre gater, til vinter og snørekord i Hallingdal!

Syklon...

Hold dere godt fast!

En dag jeg satt og reflekterte over livet mitt kom jeg til å surfe på nettbølgene i jakten på en fritidsaktivitet. Jeg kjente jeg trengte forandringer i tilværelsen. Jeg var innom alt fra tango, swing, stepping og kampsporter til male- og tegnekurs. Påfølgende mandag var jeg allerede i gang. Karate!!!

Det er ikke mange jenter på karate. Jeg har i allefall ikke sett noen.. På siste trening var jeg alene med 7 mannfolk. Ikke bare var jeg alene jente, men jeg er også den eneste nybegynneren.. ..så mens de andre øver på fancye spark og hopper hylende rundt i rommet mens de slår ut i lufta, står jeg i en krok og øver på å knyte hendene på rett måte.. (litt overdrevet her)

Jeg blir nok aldri noen stor karatekid, men det er artig å ha prøvd!

Pust i bakken

Etter to uker i medisinsk praksis var det deilig å få litt avveksling og en pust i bakken. Skibakken! Klokken syv tirsdag morgen kjørte en buss med sykepleierstudenter fra sørpe og slaps i by'n til en heidundranes dag i Trysil. Det var utrolig gøy å stå igjen! Samtidig kjentes det godt at telemark-musklene mine ikke er flittig i bruk for tiden og jeg ble ganske så gåen. Det gikk heldigvis bra uten dramatiske knall og fall. Det er godt!

SørpeslapseNorge

Mandag landet Ann-Jorid, Eirin og jeg på Gardermoen. Gjennom flyvinduet så vi tåke og snøvær. I Oslo var det varmegrader og snøen var blitt slaps. Mens jeg gikk mot gaten jeg bor med sekk på ryggen og en svær, tung trillekoffert på slep gjennom sørpa tenkte jeg med meg selv "hva i alle dager gjør jeg her?". Å, var eg ein somarfoggel på ein raud blome i eit varmt land..

En ting er i allefall sikkert; I'll be back!

Tusen takk mamma, pappa og alle de andre som var med på å gjøre dette til en fantastisk minnerik jul! Knall!

Er de'kke rart?

Det er egentlig ganske så sprøtt, at denne store klissete gryta med kokonger..

..gir meter på meter med fine tråder..

...som veves...

..til vakre silkeskjerf!

Kameleoner!!!

Ann-Jorid er en tøffing! Her holder hun er skikkelig sværing!

Jeg har aldri vært like tøff, men da vi fant denne daffe utgaven mannet jeg meg opp

Ole er svært så fornøyd med denne lille karen

På jakt etter pizza..

Trykk på bildet og les hva som hendte da vi var på pizzajakt:)

Tur til vest

Etter en fin julefeiring i Antsirabe trøkka vi oss inn i bilen og suste sørover. Ut mot havet. Målet for ferien var Ifaty, en idyllisk landsby nord for Tulear. Vi fordelte kjøringen over to dager. Den første dagen kom vi til Fianarantsoa etter fem timers kjøring. Neste dag kjørte vi klokken seks om morgenen og var fremme i Ifaty på ettermiddagen etter 10-11 timer på veien.

Langs veien var mange ivrige selgere, og vi kjøpte vi med oss en bøtte med manga for å ha noe og gnofse på på turen.

I Tulear plukket vi med oss ettåringene Maren og Ole som jobber på den norske skolen i Antsirabe. Det var kjekt at de ville være med oss på tur, og nå var vi en gjeng på 9 glade nordmenn, klare for en fortryllende nyttårsfeiring ved Mozambiquekanalen. Vår første dag i Ifaty ble innledet med frokost på stranden under palmene.

De neste dagene koste vi oss masse med bading

Vi fikk dra på tur med oksekjerre for å se på planter og trær

Baobabtrær er feite!

Tøffe gutter foran et tøft tre. Her har vi også guidene våre som jobber ved hotellet der vi bodde. De fortalte oss det de visste om naturen vi var omgitt av. De var også svært villige til å posere foran kamera, både foran trær og oppe i trærne. "Jeg klatrer opp her så dere kan ta bilde av meg"

Nyttårsaften hadde vi et interessant tre-retters-måltid på en restaurant med utsikt over havet. Før desserten dro en gammel franskmann frem gitaren sin og sang stemningsfulle sanger for oss med stor innlevelse. Det ble en fin kveld!

Volleyball i solnedgang

De som ville, ble med lokale fiskebåter ut til revene for å snorkle.

Første nyttårsdag reiste vi fra Ifaty. Det er virkelig en perle! Samtidig var det veldig varmt, og varmen tar på. Det var godt å komme opp til innlandet igjen.

Jul på Antsirabe

Juletre

Pepperkakebaking

Volleyball

Rare dyr

Frukt

Julemiddag

Fandriana!!!

Endelig! Etter to og en halv times kjøring fra Antsirabe var jeg igjen i Fandriana. Dette er stedet der jeg bodde seks måneder 04-05. Vi ble med på julefesten ved lærerskolen hvor jeg underviste for tre år siden. Først var det langbord og ekte gassisk mat..

...så var det en liten julegudstjeneste, før alle slapp til med underholdningsbidrag. "De norske" var tidlig oppe på senen og gjorde stor success med sangen "tenn lys" i anledning adventstiden vi er inne i. Det var hverken like vakkert eller flerstemt som når elevene sang, men de fikk seg i det minste en god latter om ikke en fantastisk musikalsk opplevelse. -og jeg fikk et bilde fra scenen:)

I skumringen gikk vi en tur på rismarkene.

Huset til mamma og pappa:

Juletrefest

For å få opp julestemninga i varmen ble vi med på julefesten på Den Norske Skolen i Antsirabe. Vi sang julesanger, så på julespill av elevene og gikk rundt juletreet. Rundt og rundt, mange ganger.. Etter hvert kom til og med julenissen med gaver til snille barn! De møkkete joggeskoene til nissen var mistenkelig like min bror Børges slitne nikes.. hmm..

Snuppa på hekken

Synes det er litt tøft at hekken er så tett at det går an å sitte oppå den. Jeg vet ikke om noen andre hekker som er sånn!

En annen tøff ting er at hekken faktisk er plantet for 22 år siden da vi bodde i leiligheten bak her.

På plass

Etter en lang tur fra Norge via Paris var det godt å se ansiktene til mamma og pappa lyse opp i mengden av folk som ventet på flyplassen. Vi fikk lesset bagasjen inn i bilen og kjørte mot Isoraka, misjonsstasjonen i hovedstaden. Det var godt å være samlet igjen, men vi syntes det var trist at Børge og Herman ikke rakk å komme frem til jul. "Det var jo teit at den tullebroren deres ikke kom da", sa pappa med et oppgitt tonefall. Alle var enige, men ingen rakk å svare før et høyt brøl fra bagasjerommet skremte vettet av oss! Jeg hylte.. Det var Børge, som selv under kofferter og ryggsekker hadde mottatt stikkordet fra far.

En gledelig overraskelse var det, at Herman og Børge hoppet på flyet i Nairobi for å være med oss. De hadde ankommet Antananarivo noen dager før. Synes det var godt gjort av mamma, pappa, Børge, Herman og Randi (moren til Herman) å holde dette hemmelig for Ann-Jorid, Eirin og meg. Nå er vi virkelig en god gjeng, og jeg er sikker på at dette blir en tipp topp kul jul!

Air France, Oslo-Paris: 2 timer

Air France, Paris-Antananarivo: 10 timer

På gjensyn!

Tiden flyr..

I dag fikk jeg igjen en oppgave som jeg skrev for noen uker siden. Jeg innrømmer at det ikke er mitt stolteste verk, men personen som rettet den kunne, etter min mening, lagt en smule mer godvilje til! Jeg tenkte jeg hadde vært så flink og funnet mange, mange bøker på biblioteket for å ha varierte kilder å henvise til.

Kommentaren jeg fikk til litteraturen jeg brukte:

"Du bruker noe gammel litteratur (for eksempel Orford, 1997)"

Javel, tenker jeg. Hvis 1997 er for gammel litteratur for en oppgave, skjønner jeg at tiden flyr, og at jeg begynner å dra på årene.. Synes dette var litt vel kritisk kanskje, spesielt med tanke på at de ti andre bøkene på lista mi er fra år 2000 og til 2007.

Mulig det er jeg som er helt på jordet her..

Uansett kjenner jeg at det skal bli utrolig godt med juleferie nå!

Korstoppen

Mimrestund. Bildet er fra "korstoppen" med flott utsikt mot Kvitsund! Det var tider det, i naturskjønne Telemark. Gode minner og vennskap for livet!

En smak av vinter

Sist helg var heg i Ål. Det var nesten som en annen verden. Rart å tenke på at det bare er en "liten" busstur fra Oslo. Jeg kom som en byas, men skjønte fort at jeg måtte bytte ut både sko og tøy til noe varmere. Det snødde store deler av helga, og det var virkelig det perfekte vintervær! Skulle så gjerne vært der lenger!

På Sundre (i sentrum) var julegrana tent, og på kvelden ble de fantastiske lysene i sundreberget (fjellet bak disse husene) slått på. Magisk! Det begynner å gå opp for meg at julen nærmer seg.

Så er jeg tilbake i Oslo.. Kald asfalt. Regn. Mørkt. Var det bare en drøm?