Edderkoppnostalgi

Da jeg så denne youtubevideoen, fikk jeg assosiasjoner til en lignende episode som fant sted da vi bodde i Morondava på vestkysten av Mada. Pappa var virkelig vår helt da han skulle fjerne edderkoppen i taket. Modige pappa! Vi ungene holdt god avstand og fulgte spent med. Teknikken var upåklagelig. Han var mye smartere enn mannen i video'n over! Han dunket tønna hardt opp i taket så edderkoppen falt ned. Da han senket tønna, var edderkoppen borte. Den hadde ramlet ned og var fanget. Trodde vi...

Edderkoppen var slett ikke dum. Den hadde festet en tråd i taket, slik at den raskt kunne trekke seg opp igjen. Så rømte den. Borte vekk.

Mamma og pappa måtte sjekke sengene våre nøye før vi la oss til å sove den natta, og jeg stappet myggnettet godt på plass rundt hele madrassen for å hindre en uvelkommen nattgjest.

Action på heimen!

Dette var fremsiden på VGnett i dag da jeg var inne og sjekket dagens nyheter før jeg skulle på kveldsvakt på sjukeheimen. Etter førstesaken som dreide seg om katastrofen i Haiti, ble jeg overrasket av å se bilde fra nettopp sjukeheimen her på Ål!!! En elg hadde hoppet inn gjennom et pasientvindu på avdelingen der jeg jobber. Dette var selvsagt svært dramatisk og ikke minst farlig!

Jeg må bare si at jeg er imponert over hvordan de som var på vakt taklet dette og fikk stengt elgen inne. Det er virkelig et mirakel at ingen ble skadet!

Kveldsvakten forløp forøvrig rolig uten særlig dramatikk. Heldigvis.

Interesserte kan bl.a. lese mer på: Hallingdølen, VGnett, Dagbladet, Tv2 eller NRK.

Kalde føtter

Så sitter jeg her og fryser på føttene. Ute er det vakkert vintervær. Postkortvær. Etter noen lange uker med intens kulde, 20-30 minusgrader hver dag, har temperaturen kommet seg opp på et mer levelig nivå. Ti kuldegrader føles nesten varmt.. Det er rart hvordan opplevelsen av temperatur forandrer seg etter situasjonen man er i.

Jeg har altså kalde føtter. Men det gjør ikke noe. Om tre uker kommer jeg til å lengte etter frosne tær!! I går kjøpte jeg nemlig flybilletter til Madagaskar med avreise fra Gardermoen tidlig morgen fredag 5. februar. I over to måneder(!) skal jeg boltre meg blant palmer og og bananer. I dag var jeg hos fotografen for å ta passbilder til visumsøknaden. Ett steg nærmere. Denne gangen kan ingen stoppe meg!

I mellomtiden tar jeg på et ekstra par ullsokker og setter meg foran peisen med en varm kopp kakao:)

Jul i stabburet

Som forrige jul, var også denne gangen hele familien samlet i "stabburet" til fest. Det var litt rart for meg å plutselig ha fullt hus etter å ha bodd her alene siden sommeren. -men det var også selvfølgelig innmari koselig å være sammen igjen.

Rart er det også å være her alene igjen nå som de andre har reist hvert til sitt etter en fin julefeiring.

(Mamma er pakket og klar for avreise til Gardermoen)

Solsøyle

I denne mørkeste årstiden blir hvert et solgøtt en fest. Ekstra kult er det i dag som sola har laget en lyssøyle ned til dalbunnen.

Kan ikke si jeg gleder meg til fredag hvis yr sine spådommer slår til...

På en annen side er vi da samlet igjen, hele familien her i "stabburet". Det blir koselig! -så får vi heller holde varmen sammen:)

Santa Lucia!

Skal det være en lussekatt?

Stolt bakerduo etter vel utført arbeid.

Julebakst i fare

Jeg skulle jo bare være flink og vaske den... Så ringte telefonen. Så reiste jeg på jobb. Kjevla ble liggende i vannet. Lenge. Ikke bra!

-Med mindre man vil ha humpete pepperkaker.

Pakkekalender

Engel i sneen

"1. Desember må man jo ha en engel"

Snøsprut i flæjsen

Jeg var så heldig å få besøk av Elisabeth i helga. Vi trosset kuldegradene, kledde på oss og hoppet ut i snøen. På en svær plast ble det sus i serken nedover jordet! Inkludert var også høye hyl og mye latter. Kjempegøy!

Kardemommeby

Da TV2 i går faktisk hadde nyhetsvarsel om at to menn er pågrepet i "pepperkakesaken", fikk jeg Kardemommebyassosiasjoner. I dag meldes det om at det muligens ikke var disse to som stod bak ugjerningen. Nå spørs det om det er Kasper, Jesper og Jonathan som har vært på ferde igjen!

Rumpetaskefantomet -det er meg!

Var meg...

Her i velkjent positur for over femten år siden. Capsen planta på huet, med bremmen brettet godt opp. En lekker shorts dratt vel over magen. Langt, løsthengende hår. Svær pannelugg. En sjarmerende, innoverbøyd benstilling. Og sist, men ikke minst: RUMPETASKE midt på magen. Jeg kan fremdeles huske lykkerusen da jeg fikk den lille, gule veska som jeg kunne feste som tilleggsutstyr på den grønne taska. KULT!!!

Jeg prøver å tenke ut hva jeg hadde i disse fantastiske taskene. Det var i alle fall ikke leppestift og mascara. Tar jeg ikke feil, var det plass til speiderkniven i den grønne. Alltid beredt! Jeg var faktisk en kløpper på spikking! Barkebåter, pil og bue, you name it!

Øyeblikk fra hverdagen

Etter en søndag på jobb i overskyet vær, er det utrolig deilig å kunne kjøre opp bakkene og ut av den tette skydotten som ligger som et tungt teppe i bunnen av dalen, for så å bli møtt av en fantastisk flott strålende sol og lyseblå himmel.

Huttremegtu!

Øvre Ål kl 17:29

I dag kjøpte jeg en digital gradestokk. Riktig så fancy, med både klokke og alarm. Vet ikke hva man skal med dette på en gradestokk, men på en annen side: jo flere funksjoner, desto bedre! Kunne vært kult om man kunne stille inn alarmen til å varsle når temperaturen for eksempel går over 40 varmegrader, eller under 20 minus. For å minne en stakkar på å ta med nesevarmeren ut en ekstra kald dag.

Tidligere har det hendt at jeg har tatt turen innom storm eller yr på nettet. Ved å se på storms melding i dag, skjønner jeg at jeg er rundlurt! FIRE pinglete kuldegrader? As if! Jeg vet nå at dette ikke stemmer, og jeg lar meg ikke lure igjen. Den må du lenger mot syden med!

Det skjer ikke alltid like mye her i garasjen, så det blir spennende å følge med på temperaturen...! Likevel var det nesten så jeg angret på kjøpet da jeg så hvor kaldt det plutselig ble ute. Nesten så det var like greit å ikke vite. Det føles definitivt mye kaldere nå.

Besøk!

Med nattoget til fjellheimen gikk turen. Som en sprell levende NSB-reklame var hun her. Dette fortjener et innlegg. Selv om jeg bor på et sted, som jeg synes man med rette kan kalle Norges navle, lever jeg et ganske rolig liv i garasjen. Hvorfor Norges navle? Ål stasjon ligger vel plassert midt mellom Oslo og Bergen, våre to største byer, og samtidig ganske så midt i den tjukkeste kladden av landet.

Tusen, tusen takk for besøket! Selv om du uansett skulle til Gol for å jobbe denne helgen, velger jeg å tro at oppholdet hos meg ikke kun dreide seg om gratis mat og privatsjåfør. Jeg koste meg i allefall masse!!! Et friskt pust som krydder i min ellers så nøkterne garasjehverdag:)

Sykepleier!

Som mange vet, ble jeg ikke ferdig med bacheloroppgaven min i sykepleie i vår. Jeg ble derfor selvfølgelig heller ikke ferdig sykepleier. Denne høsten har jeg bodd i Ål og jobbet på sykehjemmet mens jeg har skrevet videre på oppgaven. I dag tok jeg motet til meg og ringte skolen for å høre resultatet.

Hipp hurra, jeg klarte det:)

Endelig!!!

Da jeg kom hjem fra jobb, bakte jeg i lykkerus en stor symbolsk sjokoladekake for å feire. Heldigvis ville mine kjære naboer være med å spise! Hadde jo vært litt stusselig å sitte med denne alene..

Tøff-is

Is er tøft og stilig!

Her er noen glimt fra søndagsturen min i går.

Kjelketur

I hele dag har snø ramla ned fra himmelen. Jeg vurderte å skifte til vinterdekk i går. Da var det fantastisk høstvær. Det ble ikke gjort. I dag skulle jeg på jobb. Etter å ha rådført meg med diverse barske karer, tok jeg sjansen på å kjøre. Med sommerdekk. Det burde gå bra så lenge jeg tok det "smoothe and easy". For de som ikke vet det; jeg bor høyt oppi lia, jobben er i bånn av dalen. Bratte bakker og skarpe svinger.

Jeg lirket meg nedover i andre gir. Sakte! Jeg merket fort at det var galskap å kjøre nå. Hvorfor gikk jeg ikke i stedet? Dust, dust, dust!

Hjertet i halsen. Krypende nedover. Jeg så etter et sted å parkere. Fant ikke. Fortsatte. Kom til en skarp sving. Måtte senke farten. Så var det gjort. Jeg hadde ikke sjans! No mercy!

Boom! GRØFTA...

Som NAF-medlem var jeg ikke sen om å ringe, men fikk der følgende beskjed: "vi skal sette deg i køen, men det kan ta tid. Det er nemlig mange som er ute og kjører med sommerdekk i dag. Gjør du??" Det var tydelig at flere var like dustete som meg.

I en slik stund er det godt å bo på bygda. Det tok ikke lang tid før det kom en traktor kjørende. Ordfører'n var på tur. Han trakk meg opp på null komma niks. Easy peacy!

Action i natten

Klokken var omtrent ett om natten. Det var mørkt. Og stille. Plutselig hørte jeg noen lyder. De kom fra trappen. Jeg kjente pulsen stige. Dette var ikke vanlige trappeknirk som kommer av seg selv. Disse lydene var annerledes. Høyere. Det var nødt til å være noe eller noen der. Fantasien løp løpsk. Løpet var kjørt. Jeg hadde ingen ting å forsvare meg med. Stekepanna?

Jeg mannet meg opp. Det var nå eller aldri. Fant lommelykten. Kikket ned i enden av trappen. Det var noe der, dog ikke så fryktinngytende som i mine fantasier. En liten spirrevipp av en frekkas hadde trukket inn for å unnslippe kuldegradene utenfor. Jeg var lettet. Denne inntrengeren kan jeg hamle opp med. Uten stekepanna.

Sorry, dette huset er ikke stort nok for oss begge!