Noen mennesker er snille mens andre er slemme. Noen ser veldig snille og koselige ut, mens andre virker fryktelig skumle. Noen ser forferdelig skumle ut, men så er de bare tvers igjennom gode!
Jeg får stadig høre at jeg må være forsiktig når jeg er ute og går om kvelden, og det hjelper ikke at jeg bor på Grünerløkka.
Elisabeth, som jeg bor med, har lært masse om selvforsvar av en gutt på skolen. Hun lærer det videre til Anne Kristin og meg. (Tusen takk Elisabeth!) Det gjør at vi kan føle oss litt tryggere når vi er ute og rusler på kveldinga:) Det siste jeg har lært av henne er at menn som spør om klokken sannsynligvis er slemme. Da må man i allefall ikke se ned på klokka, men heller late som man ikke hørte hva han sa, og gå raskt og bestemt vekk derfra. Eller så kan man si "jeg vet ikke" eller "beklager, jeg har ikke klokke", før man går fort bort, målbevisst med hurtige skritt.
Det er litt rart hva man assosierer med "skumle" mennesker. En tannløs mann med langt, kjafsete hår, alvorlige øyne, mange piercinger og tatoveringer, svart skinnjakke og hullete jeans kan virke skremmende. Han vandrer rundt i boksen sammen med de andre, tilsynelatende skumle, og derfor også tidløse menneskene. Ingen utenfor har tid til å svare på hva klokken er. Alle stresser målrettet forbi og gjemmer seg bak ordene; "beklager, jeg har ikke klokke".
...noen personer som er fremstilt på politiets fantomtegninger kan faktisk se ganske så koselige ut...!
Kanskje du tror krokodillen på bildet har åpnet gapet, klar til å angripe? Den ser ganske så skummel ut! Sannheten er at den ligger fredfullt, mett og god i solsteiken og kuler'n med munnen åpen. Krokodiller gjør visst sånt.. Jeg vet ikke hvorfor.
I dag møtte jeg pappa og Eirin på Gardermoen da de kom med Air France fra Madagaskar. De var virkelig solbrune og fine! Det virket som om de hadde hatt en flott tur! Dette bildet tikket inn som mms på mobilen min tidligere på dagen. Det er til forveksling likt bildet fra 92 (litt lenger ned på bloggen). Pappa har til og med latt skjeggtustene gro for anledningen!!! Godt å se at begge har fått på seg hjelm, og at Eirin har lært seg å smile:)
Fra fredag til onsdag var jeg i Ål. Det ble mye lek og morro i tillegg til en del pappeskebæring. Lørdagen laget vi bob-bane i den dype snøen på jordet vårt. Børge var hjemme på vinterferie så vi fikk god hjelp. Det var veldig gøy! ..men det ble ganske kaldt og alle fikk røde kinn:) Etterpå gikk vi inn og kokte deilig, varm kakao. 
En ting til; Internetten vår har vært helt på jordet den siste tiden. Det begynte da vi fikk oss trådløs router. Drømmen var at alle kunne være på nett SAMTIDIG, men det endte i stedet med masse frustrasjon og irritasjon over dårlig linje eller ingen linje i det hele tatt. Etter mange mailer hit og dit og en telefonsamtale helt til Belgia fant vi grunnen: Jeg hadde skrevet navnet mitt et sted hvor det ikke skulle stå noen verdens ting... Typisk meg! Så mye frustrasjon og ergrelse over navnet "Merethe Hansen". Det var nok min feil ja.. Denne teknikken, er det ikke fantastisk? 
Jeg synes det er utrolig stilig at dette faktisk kan leses!! Når min blinde venninne leser eller skriver i punkt går det virkelig unna og jeg blir sittende full av beundring. Så tenkte jeg at det hadde vært utrolig gøy å lære seg dette, tenkt om disse prikkene kunne gi mening også for meg!!! Derfor skrev jeg ut fra internett et hefte "lær blindeskrift punkt for punkt"...
...og lengere kom jeg ikke på det prosjektet:)
Eirin finner frem julegaver...
Hun er virkelig en god farmor, det må sies! Alltid takknemlig blid og fornøyd. Hun er selvfølgelig med på et slag Fantasi eller Alias med stor iver, til glede for oss.
Farmor er et stort forbilde for meg og jeg er veldig glad i henne!
