Mimrestund. Bildet er fra "korstoppen" med flott utsikt mot Kvitsund! Det var tider det, i naturskjønne Telemark. Gode minner og vennskap for livet!
Sist helg var heg i Ål. Det var nesten som en annen verden. Rart å tenke på at det bare er en "liten" busstur fra Oslo. Jeg kom som en byas, men skjønte fort at jeg måtte bytte ut både sko og tøy til noe varmere. Det snødde store deler av helga, og det var virkelig det perfekte vintervær! Skulle så gjerne vært der lenger!
På Sundre (i sentrum) var julegrana tent, og på kvelden ble de fantastiske lysene i sundreberget (fjellet bak disse husene) slått på. Magisk! Det begynner å gå opp for meg at julen nærmer seg.
Månen lyste så utrolig sterkt gjennom vinduet mitt i natt! Det var veldig fint, og jeg fikk lyst til å dele det med mine kjære gode lesere. Det er virkelig godt vi har månen i en ellers så mørk årstid, før snøen kommer listende og brer over oss med sitt lyse teppe.
...står opp og smekker sammen en rundstykkedeig. Tenn stearinlys for å skape go'stemning. Gjør litt skolearbeid eller andre fornuftigheter mens deigen hever. Rull rundstykker, etterhev og stek de. Sett på kaffetrakter'n. Dekk bordet. Sett deg ned og løs kryssord eller fortsett med de andre fornuftighetene mens du venter på at de du bor med står opp slik at du kan glede de med deilig nybaktlukt og kosefrokost!
Etterpå er det godt og gå en tur, for eksempel langs akerselva. Kjenn på den friske morgenlufta. Legg merke til folk, trær, hus og andre finurligheter rundt deg. Sett deg på en benk og nyt soloppgangen mens du tenker glade tanker. Hvis det er overskyet (som i dag..) holder det med de glade tankene:)
Når du kommer tilbake kan du sette på vannkokeren, slik at du kan nyte en god og varm kopp med rett-i-koppen-kakao når du kommer ut av dusjen. Da er du fresh, ren og varm, og klar til å ta fatt på en ny dag. Det er viktig å holde seg våken i løpet av dagen. -Så kan jeg garrantere at sannsynligheten er stor for at du sovner på et blunk neste kveld:)
Bildet er fra morgenturen min
Det er så mange som er flinke til å strikke! Jeg har aldri vært en av de... Strikkejentene. Men jeg synes det er flott hva folk får til!!
Da Eirin var her i Oslo i høstferien sin lærte hun å strikke votter av vår kusine Karianne. Så lærte hun det videre til meg! Nå har jeg strikket to par votter!!! Fantastisk!
Torsdagen var siste dag i min åtte uker
lange praksis ved Martina Hansens Hospital i Bærum. Det er et ortopedisk sykehus, og på sengeposten hvor jeg har vært er det mest kne-, hofte- og skulderoperete pasienter. Jeg har fått et godt innblikk i sykepleierens oppgaver fra pasienten tas imot på sykehuset, forberedes til operasjon, under operasjon, videre til postoperativ avdeling og til slutt tilbake på sengeposten før pasienten skrives ut etter noen dager.
Det har vært veldig spennende og jeg har fått prøve mye nytt og lært mange tøffe ord. Jeg har møtt mange forskjellinge mennesker, og det er spennende å høre hva de har å fortelle! Det er veldig spesielt å møte mennesker i en slik sårbar pasient-situasjon.
Hovedsaklig har jeg vært på sengeposten, men jeg har også fått se på operasjoner. Det har hjulpet meg å se helheten, den røde tråden, i prosessen. Det er innmari fascinerende med operasjoner i knoklene! Mye hamring, boring og saging.. Utrolig at det går an!
Dagen vi fikk Taiza ble jeg sjeleglad! Jeg gikk i 4. klasse, og hunder ble min store lidenskap. Jeg tegnet hunder og pugget hunderaser til den store gullmedaljen! Da vi flyttet fra Knapstad fikk jeg en stor hunde-bamse i avskjedsgave fra klassen min. En kopi av Taiza. Da ble jeg så rørt at jeg begynte å gråte og løp ut av klasserommet..
I Ål lærte jeg Taiza å rulle rundt på kommando. Et stort øyeblikk!! En kunst hun aldri glemte, selv om det kanskje måtte en godbit til for å orke å velte seg hele veien rundt:)
Taiza har vært en utrolig fin hund, tålmodig, lydig og grei, og jeg kommer til å savne henne masse, masse..!
Trofaste Taiza, del 1
(Fra rommet mitt på Grünerløkka 06.00)
Jeg er ingen morgenfugl, det er helt sikkert! Likevel er jeg i disse dager oppe ganske så tidlig. Jeg er nemlig i kirurgisk praksis ved Martina Hansens Hospital i Bærum, og det nytter ikke med slække morninger for å rekke trikken 06.15... Jeg ser at det også er gode sider ved morgenstunden. I dag var soloppgangen utrolig flott!!! Himmelen var i brann, og det var vanvittig fint! Tenk alle de fantastiske morgenstundene jeg vanligvis går glipp av..
Jeg er altså i praksis og lærer mye hver dag. Jeg er på samme avdeling som Kristin i klassen. Hun er god å ha! Hvis det blir en ledig stund finner vi oss et ledig rom, samler sammen utstyr og setter venefloner på hverandre til hendene blir blå... Godt å få litt trening:)
