Tenker på alle der nede..

"Frykter blodbad på Madagaskar" (vårt land)

"Over 100 døde etter uroligheter på Madagaskar" (Aftenposten)

Det er trist og rart å lese i norske nettaviser om uro og opptøyer på Madagaskar. Det føles fjernt for meg her i Norge, men samtidig nært når jeg chatter med mamma og pappa som befinner seg der nede. Jeg er glad utviklingen har kommet så langt i dag, at vi kan ha jevnlig kontakt ved enkle tastetrykk. Det er godt å få bekreftet at de har det bra. På bloggen deres kan du lese om situasjonen i Antsirabe hvor de befinner seg nå.

UD's offisielle reiseråd: "Utenriksdepartementet fraråder reise til eller opphold på Madagaskar som ikke er strengt nødvendig." Den 21. mars skal jeg sammen med tre medstudenter nettopp dit for en måneds diakonipraksis. Det gleder jeg meg til! I går fikk jeg beskjed om at visumsøknaden min er satt på vent på grunn av urolighetene. Jeg håper virkelig de finner en løsning på dette og at ikke flere liv går tapt. Det er varslet nye demonstrasjoner i hovedstaden i morgen. Jeg sender tanker og bønner til paradisøya og menneskene der.

For spesielt interesserte, informasjon på norsk: www.madagaskar.no og www.nms.no På fransk: www.sobika.com

Glimt

Tilbake i Oslo kom vårstemningen over meg. Tørre veier, bar bakke, mildt, fuglekvitter, blå himmel og sol. Siden vi fremdeles kun er i januar, har jeg samlet noen av bildene av julas flotte vintervær. Noe jeg synes var ekstra fasinerende i år, var de store snøkrystallene som på nært hold minnet om små, hvite fjær.

Med havregryn i kofferten

Så var tiden igjen kommet for å pakke kofferten. Fra jeg var liten har brunost fra Norge i fryser'n vært en selvfølge. Av annet snadder som kaprer kilo av flyvekta, kan jeg nevne havregryn, grovmel, knekkebrød og sjokolade.

Nå er det kun Børge og jeg igjen i garasjen. Det er stille og rolig, men også litt tomt. Om ikke lenge reiser også vi hvert til vårt. Gleder meg allerede til vi sees igjen!

Glitrende snø

Fordi mor og far bor i et land uten snø, ønsket de å få mest mulig ut av årets tre uker med vinter. Det har stort sett vært strålende sol med muligheter for flotte skiturer. Mamma var den største pådriveren og hoppet ut av senga, rett inn i skibuksa og gamasjene hver morgen.

Julestemning i garasjen

Så er julehøytiden forbi, og vi er allerede godt i gang med det nye året. Med familien min, har jeg tilbragt jula i leiligheten som pappa bygget over garasjen, også kalt "stabburet". Det gikk fordundrende bra, tross mange mennesker på få kvadratmeter. Selv om det ble en del vakter på sjukeheimen, har det blitt tid til mye kos.

Sammen igjen

I fjor var hele familyen samlet til jul på Madagaskar. I år koser vi oss sammen i leiligheten over garasjen i Øvre Ål. Til glede for "barna", hadde mor og far blant annet med seg letchi i bagasjen. Den deilige, saftige frukten som er et av høydepunktene på Mada i desember. Vanskelig å stoppe når man først har fått smaken i munnen!

Status

Ferdig med eksamen. Back in Ål. Juleferie.

Dette semesteret har vært preget av praksis, først i hjemmesykepleien, så på sykehjem med fokus på administrasjon. Jeg har lært veldig mye og møtt mange koselige mennesker! Samtidig må jeg innrømme at jeg etter til sammen seks lange praksisperioder synes det er slitsomt å hele tiden være "studenten" på et nytt sted med nye mennesker å forholde seg til. Praksis er ikke som forelesning, der man kan sitte og duppe på bakerste rad med en kaffikopp i hånda i forsøk på å holde seg våken... Man må hele tiden være frempå og oppsøke læresituasjoner. Man bør være positiv og litt "på forskudd" for å få mest mulig ut av perioden, og for å gi et godt inntrykk til de som jobber der. Blir man likt av de andre, blir også perioden bedre! Alt en gjør blir nøye observert og gjerne kommentert av de ansatte, samtidig som studenten selv må skrive logg og refleksjon av det som har hendt. Det er mange som skal tilfredsstilles. Læreren, sykepleierveilederen, de andre ansatte, pasientene og ikke minst meg selv:) Neste praksis skal jeg etter planen tilbringe på Madagaskar sammen med noen fra klassen. Det gleder jeg meg til!!

Ja, det er sannelig godt med ferie nå! Ute laver snøen ned. Det er ikke helt beleilig, for jeg skal ut og kjøre i dag. Mamma og pappa lander på Gardermoen 2100. Det blir koselig å få de hjem til jul!

Manndomstesten

I dag tok Elisabeth, Bjørg Marit og jeg turen til Reptilparken. Der var det mange rare kryp, ulike varianter av slanger, edderkopper, øgler og frosker. Jeg foretrekker vanligvis å iakta disse herlige skapningene gjennom et glassvindu.

Slik ble det ikke helt denne gangen... En ivrig guide løp etter Elisabeth med en tarantell(en artig seanse!), og han ga seg ikke før alle tre hadde hatt den lodne, ekle, "lille" dotten i hendene. Etterpå ble liksom denne feite pytonslangen ikke så ille!

Kick!

Ikke rart..

Som jeg har skrevet om tidligere, gikk en god del av fritiden i sommer til slakklinegåing. Selv hadde jeg aldri satt fot på en slik tidligere og syntes det var ganske vanskelig i starten. -og desto mer frustrerende var det å se på andre som fikk det til med en gang..

Vel, kjære bror. Jeg hadde nesten glemt sirkuset vi arrangerte i 1993, men du har jo virkelig gjort dette før! Ikke rart du er god:)

Det var for øvrig et knakende bra sirkus med stor variasjon i både balansekunster, sjonglering, balansering av ball på nesen, sirkushund og klovner!

På gulvet

Lille trille lå på hylle,

lille trille ramlet ned.

Ingen mann i dette land

lille trille bøte kan.

Høstvisitt

Eirin har hatt høstferie denne uken, noe storesøstrene i Oslo har hatt stor glede av. Hun hadde ikke anledning til å delta i den store minigolfturneringen for noen uker siden, men ønsket nå å utfordre til dyst. Noe hun gjorde med stil!

I løpet av uken ble det tid til mange gode stunder både på Grefsen og Løkka. Vi har shoppet, sett film, spist god mat og gått på tur. Som en avslutning på det hele lørdag kveld så vi Fritt Vilt 2 på kino. Det var fullsatt sal og rimelig høyt trykk når hylene fra publikum bredte seg under de heftige skrekkscenene.

Ekkelt?

I løpet av praksisperioden skulle vi ha en undervisning på posten for de ansatte der vi er i hjemmesykepleien. Selve oppgaven gikk ut på undervisningen og temaet kunne vi velge selv. Vi hadde om venøse leggsår.

Det ble en hei-dundrendes fremføring med skuespill, quiz, evalueringsskjema og ikke minst...

~~~~trommevirvel~~~~

LEGGSÅRKAKE!!!

(Klikk her for å se den nyeste og utbedrede leggsårkaken)

Herlige høstsol!

Hurra for gule blader i parken..

..og for trestammer på bakken!

Hurra for måker i solskinn på en skyfri blåfarvet høsthimmel!

Kjendisfest

Denne helgen har jeg hatt koselig besøk av Trine. Vi har vært på museum, på shopping, tur i parken og mye annet.

Fredag kveld ruslet vi en tur i byen sammen med disse gærne jentene:

Plutselig hørte vi lyden av Maria Haukaas Storengs "Oooo,I don't wanna be lonely".. etterfulgt av denne karen (som visstnok heter Ivar når man snur artistnavnet baklengs.. kjekt å vite):

Langs Karl Johan kom plutselig disse typene løpende lett forbi: Søndag frydet vi oss over dans og sang i filmen "Mamma Mia" sammen med blant annet denne fyren.

Elvelangs

Torsdagen var det igjen klart for et av høstens lyspunkter. Drøssevis med fakler var tent langs elva og stemningsfulle innslag underveis gjorde det til en ekstra fin opplevelse for de mange som deltok.

Tournament

Det er ikke så mange som er klar over det, men i helgen foregikk en svært så prestisjefylt turnering på nedre del av Grünerløkka. Tre av klan Hansen konkurrerte om den ærefulle tittelen "champion of minigolf". Den ene av deltakerne kom helt fra Kristiansand for å kjempe om plassen.

Børge storspilte gjennom 18 hull..

...det gjorde også Merethe!

Likevel ble det for langt opp til toppen. Ann-Jorid imponerte aller mest og slo seieren glatt i havn med et smil om munnen.

Etterpå var det tid for den høytidelige medaljeseremonien.

Gratulerer!

Helg

(Illustrasjonsfoto)

I går kveld stod det plutselig to store politibiler utenfor her. Politifolkene pratet i telefon, kjørte heisen opp og ned og lyste med lommelykter på bakken nede i bygården. De ville ikke fortelle hva som hadde hendt hos naboene i etasjen over og fantasien tok overhånd... Etter å ha lest denne artikkelen i dagbladet slapp vi å lure lenger.

Det er håp i et hengende snøre

Tiden går. Nå er jeg tilbake i studiet for fullt. Har allerede vært gjennom en eksamen, eksamensinnlevering og tre uker i hjemmesykepleiepraksis.

Det går mot kaldere tider, og jeg tenker tilbake på sommeren som var. En sommer preget av linegåing, grevlinger, fiske, veps, seterbesøk, volleyball og jobb i tillegg til familie og venner. Når man bor så langt fra hverandre til vanlig setter man enda større pris på tiden sammen. Vi fikk låne hytta til onkel en uke i august. Det var flott og vi koste oss masse! Der var en stor veranda med flott utsikt over fjorden. Vi tok frokosten med oss ut, men merket straks at vi ikke var alene. Veps på veps kom summende og ville være med. Etter en ubehagelig opplevelse tidligere i sommer, pingla jeg ut og løp inn da det gul-svart-stripete selskap ankom. Noen i familien utarbeidet effektive metoder for å gjøre kort prosess på de uønskede gjestene: Pappa "schmekka" med smekker'n (steikespaden), mamma "kluta" med kluten og Børge "choppa" med kniv.

Ved en liten rusletur så jeg for første gang i mitt liv en sel i vill tilstand!

Ved ferie ved havet må man fiske. Jeg elsker å fiske!!! Det geniale med havet er at man ikke trenger fiskekort, også er det mye lettere å få fisk! Følelsen når det rykker til i snøret... ...det er stort! Kick! Spenningen når man sveiver inn. Hva har jeg fått? Hvor stor er den? Før følelsen går over til "maaan, hva gjør jeg nå? kan noen ordne det for meg..?" Vi fisket masse. Først fikk vi ingen fisk. Tålmodigheten var det ikke noe i veien med, men fisken ville bare ikke bite på. Skuffelsen var stor! Timene og dagene gikk.. ..så fikk vi et tips fra noen andre fiskere. Da var det gjort. Makrell, Flyndre, Torsk og Hvitting stod i kø om å bite på krokene. Vi var i siget igjen. The Hansens in action!

Bon appétit!

Budeia

I forbindelse med praksis i veterinærstudiet har Ann-Jorid vært budeie på en støl i ålingsfjella ut juli måned. Helt alene har hun hatt ansvaret for melking av 18 kyr morgen og kveld, i tillegg til foring av kalvene. Dermed har vi andre også fått oss noen turer på stølen for å besøke budeia. Må si jeg er imponert over hvordan hun takler de store dyrene. Selv foretrekker jeg å ha de litt på avstand..

Sommer

Barbent

Vepsestikk..